Du har kanskje hørt det dyslektiske barnet ditt si følgende:
“Hva er galt med meg, mamma?”
Hmm, ja, hva er egentlig galt? Er det noe galt?
Det er bare noe “galt” med det dyslektiske barnet ditt fordi skolene og samfunnene våre er bygget rundt evnen til å lese og stave.
Hvis det ikke var slik, ville ingen finne ut at barnet ditt synes det er vanskelig å få bokstavene til å gi mening.
Men selv som en dyslektisk person må jeg si at det er ganske hyggelig å kunne lese og skrive. Det skaper mange muligheter for å kommunisere og dele kunnskap med hverandre.
Så ja, på en måte kan noe være galt med oss dyslektiske mennesker når omverdenen stiller krav til våre lese- og staveevner.
MEN jeg vil heller si at vi er forskjellige.
Det er fordi det eneste som er “galt” med oss, er at hjernen vår fungerer på en litt annen måte enn mennesker som ikke har dysleksi.
Her vil jeg forklare hvordan hjernen vår er forskjellig, hvordan vi fremdeles kan lese og hvordan vi husker. Og hvordan du husker det.
I denne artikkelen vil du lære mer om:
- hvordan hjernen fungerer når vi leser
- hvordan den dyslektiske hjernen kompenserer når den må lese
- hvordan arbeidsminnet fungerer
Barnet mitt er dyslektisk
“Hva er dysleksi, og hva betyr det for barnet mitt?” Har du også søkt etter svar på det?
Forstå det dyslektiske barnet ditt
Det kan være utfordrende å være foreldre og hjelpe til med leksene uten å bli frustrert.
Bruk appene og verktøyene
Har du også tenkt på hvilke apper og programmer som er best? Da kan barnet ditt få leksene sine gjort uten problemer …
HJERNEN ER EN MONTERINGSLINJE
Det er ganske enkelt.
Alle hjerner kan deles inn i flere områder, og hver har en oppgave på en samlebånd hvor bokstaver blir til ord.
Det er et område på baksiden av hjernen som oppdager visuelle opplevelser (1). Et annet område fanger opp og forbinder det vi hører med det vi har sett (2).
Områdene jobber sammen og sørger for at vi for eksempel vet at kumåene og hunden bjeffer.
Når det gjelder lesing, dreier det seg om et tredje område av hjernen, som sørger for at vi kan skille forskjellige språklyder fra hverandre (3). Et fjerde område sørger for at vi kan huske både lyden og skrivemåten til ord og deler av ord (4).
Et femte område genererer språk om det vi leser, så vi er klare til å lese høyt (5).
Det siste området i hjernen starter musklene rundt munnen, tungen og nakken, slik at vi kan snakke det vi leser (6).
Denne samlebåndet med aktivitet skjer i hjernens venstre del og blir ofte kalt “språkområdet” i daglig tale.
Aktiviteten på samlebåndet skjer så raskt og delvis samtidig, så vi registrerer ikke at det skjer.
Forskere er uenige om hvor utfordringen for dyslektiske mennesker oppstår. Fellesnevneren for studier av dyslektiske hjerner er likevel at det er mindre aktivitet mellom to eller flere av områdene på hjernens samlebånd.
Husk at dette bare er en enkel forklaring på hva som skjer i den dyslektiske hjernen. Men hjernen er en enorm fabrikk, der mange ting skjer samtidig. Det er mange prosesser som pågår samtidig, så hvis barnet ditt har problemer med å bryte gåten med bokstaver og ord, kan det være andre årsaker som forstyrrer samlebåndet for lesing.
Heldigvis er hjernen plast. Det betyr at det fungerer som en muskel. Hvis ett område er mindre aktivt og ikke kan bli mer aktivt, kan hjernens andre områder trenes opp for å kompensere for de mindre aktive områdene.
SÅ HVORDAN LES DYSLEKSISK BRAIN?
Først av alt, så er det forskjellige grader av hvor dyslektisk du er. Det betyr hvor aktiv språkområdet i hjernen er når det gjelder å parre bokstaver med lyder.
Det betyr at noen dyslektiske mennesker til en viss grad kan lære noen bokstavlyder mens andre ikke kan. Derfor er det ingen sikker måte som vi dyslektiske mennesker leser, men det vi alle har til felles er at vi kan øve på en måte der hver av oss kompenserer for de mindre aktive språkområdene i samlebåndet, til det beste av vårt evnen.
En måte en dyslektisk hjerne kan lære å lese er å huske ord.
Dette gjøres ved å ta et “bilde” av ordet og lagre det.
Som dyslektiker kan du “huske-lese” lange ord hvis du har sett dem ofte nok.
Du bør ikke bli overrasket om ditt fotballentusiastiske barn kan lese “fotballstasjon”, men ikke ordet “lese”. Det kan være fordi barnet ditt vil lese om fotball og derfor lytte og se ordene som er knyttet til sporten mange ganger.
Et annet eksempel er ordet “whisky”. Den har et bestemt mønster. H går over linjen i begynnelsen av ordet, K krysser linjen midt i ordet, og Y går under linjen på slutten.
Når jeg ser denne formen, forteller hjernen meg at det står “whisky”. Jeg kunne ikke lese den ved å bruke lydene fra bokstavene. Hjernen min bruker et gjenkjennelsesmønster. Det betyr at hjernen min kompenserer ved å bruke minnet mitt til å gjenkjenne det visuelle inntrykket jeg får fra formen som “whisky” skaper.
Når hjernen har sett et bestemt ord nok ganger, kombinert med at hjernen blir fortalt hvordan det høres ut, så kan hjernen huske det.
Den utfordrende delen er at det krever mye energi for hjernen å huske alle ordene. I motsetning til en gjennomsnittsleser, som bare trenger å lære bokstavlydene og deretter lese gjennom ordene.
Å akseptere dysleksi
Finner barnet ditt det også vanskelig å snakke om tankene og følelsene når bokstavene erter dem?
Motivasjon for å lese
Vil du også motivere barnet ditt til å lese mer? Og er det vanskelig å finne riktig “gulrot”?
Læringsstiler som en dyslektisk person
Mange mener at en dyslektisk person har flere vanskeligheter med å lære og færre muligheter for videreutdanning. Men det er ikke sant …
ARBEIDSMINNET FOR DYSLEKSISK FOLK ARBEID OVERTID
Når det gjelder hukommelse, sies det ofte at en dyslektisk person har nedsatt arbeidsminne.
Det er både riktig og galt samtidig.
La meg begynne med å forklare hvordan minnet vårt fungerer.
For det første mottar hjernen vår mange sensoriske oppfatninger – ikke mindre enn 1 milliard per sekund.
Hjernen absorberer en prosent av sensoriske oppfatninger.
Sensoriske oppfatninger behandles i korttidsminnet. Enten som en lyd som konverteres til ord i det indre øret vårt, eller som visuell oppfatning for vårt indre kamera.
Hvis vi ikke bruker det som kommer inn i korttidsminnet, vil det enten lagres uten videre eller forsvinne.
Imidlertid, hvis vi bruker inntrykkene vi får inn i hjernen, aktiverer vi arbeidsminnet. Det betyr at arbeidsminnet lagrer og behandler oppfatningene mens vi bruker kapasiteten til fokus vi har ved dispensering.
Korttidsminne og arbeidsminne er derfor ikke helt det samme.
Tingene vi behandler i arbeidsminnet vil bli lagret i langtidsminnet. Samtidig bruker vi gammel kunnskap fra langtidsminnet og kombinerer den med de nye inntrykkene i arbeidsminnet.
La meg gi deg et enkelt eksempel.
For eksempel kan vi lese et nytt ord – “husbåt”. Det visuelle inntrykket av bildet vi ser på papir kommer inn i korttidsminnet, og arbeidsminnet blir umiddelbart satt i gang.
Vi har tidligere lært hvordan ordene “hus” og “båt” høres ut. Vi henter det fra langtidsminnet og bruker kunnskapen til å lese ordet “husbåt.”
Som en dyslektisk person er det ikke noe annet med de forskjellige minnefunksjonene – verken arbeidsminnet, sammenlignet med mennesker som ikke har dysleksi.
Arbeidsminnet er imidlertid under press for personer med dysleksi fordi vi ikke kan huske noen kunnskap om lydene fra bokstavene i langtidsminnet. Vi må gå og finne hvert ord. Og husk både hvordan de ser ut og hvordan de blir uttalt.
Og hvis vi ikke har sett ordet før, er det ingen hjelp fra vårt langsiktige minne.
Det tillater ikke mye plass i arbeidsminnet for å forstå betydningen av teksten og parre den med andre typer kunnskap vi har lagret i langtidsminnet.
Noen undersøkelser viser at personer med dysleksi ofte blir utfordret med sitt arbeidsminne når det handler om lesing og staving.
Annen forskning viser at dyslektiske mennesker ikke har problemer med arbeidsminnet når det handler om visuell informasjon, for eksempel bilder.
Husk at denne artikkelen er basert på vitenskapelige artikler, men den dyslektiske hjernen blir fortsatt undersøkt slik at ny kunnskap kan oppstå i fremtiden.
Likevel er en grunnleggende forståelse av hvordan hjernen og minnet fungerer et grunnlag for barnet ditt til å innse at ingenting er galt. Barnets hjerne fungerer bare annerledes enn andre barn som ikke har dysleksi, og det er mulig å kompensere for det gjennom forskjellige områder i hjernen.
Videre kan IT-verktøy som recital avlaste hjernen når den leser, slik at den ikke trenger å bruke all sin energi på å huske både hvert ord og lyden. I stedet kan barnet fokusere på å forstå betydningen av teksten.
Gleden over å lære nye ting
Følelser er den viktigste motoren for læring. Ønsker du også at barnet ditt vil være mer ivrig etter å lære nye ting på skolen?
Vanskeligheter med å lære å lese
Har barnet mitt lesevansker eller dysleksi? Du kan se at barnet ditt sliter med bokstavene, men hvordan utvikler barnet ditt seg?
Jesper Sehested
Dysleksiker, forfatter, foredragsholder og mentor
Kilder:
Elbro, Carsten (2007), ‘Læsevanskeligheder’
Lauridsen, Ole (2016), ‘Hjernen og Læring’
Samuelsson, Stefan, m.fl., (2012), ‘Dysleksi og andre vanskeligheder med skriftsproget’
Willis, Judy (2015), ‘Teaching the Brain to Read’