HVORDAN FUNGERER EN DYSLEKSISK HJERNE?

SÅ HVORDAN LES DYSLEKSISK BRAIN?

Først av alt, så er det forskjellige grader av hvor dyslektisk du er. Det betyr hvor aktiv språkområdet i hjernen er når det gjelder å parre bokstaver med lyder.

Det betyr at noen dyslektiske mennesker til en viss grad kan lære noen bokstavlyder mens andre ikke kan. Derfor er det ingen sikker måte som vi dyslektiske mennesker leser, men det vi alle har til felles er at vi kan øve på en måte der hver av oss kompenserer for de mindre aktive språkområdene i samlebåndet, til det beste av vårt evnen.

En måte en dyslektisk hjerne kan lære å lese er å huske ord.

Dette gjøres ved å ta et “bilde” av ordet og lagre det.

Som dyslektiker kan du «huske-lese» lange ord hvis du har sett dem ofte nok.

Du bør ikke bli overrasket om ditt fotballentusiastiske barn kan lese «fotballstasjon», men ikke ordet «lese». Det kan være fordi barnet ditt vil lese om fotball og derfor lytte og se ordene som er knyttet til sporten mange ganger.

Et annet eksempel er ordet “whisky”. Den har et bestemt mønster. H går over linjen i begynnelsen av ordet, K krysser linjen midt i ordet, og Y går under linjen på slutten.

Når jeg ser denne formen, forteller hjernen meg at det står “whisky”. Jeg kunne ikke lese den ved å bruke lydene fra bokstavene. Hjernen min bruker et gjenkjennelsesmønster. Det betyr at hjernen min kompenserer ved å bruke minnet mitt til å gjenkjenne det visuelle inntrykket jeg får fra formen som “whisky” skaper.

Når hjernen har sett et bestemt ord nok ganger, kombinert med at hjernen blir fortalt hvordan det høres ut, så kan hjernen huske det.

Den utfordrende delen er at det krever mye energi for hjernen å huske alle ordene. I motsetning til en gjennomsnittsleser, som bare trenger å lære bokstavlydene og deretter lese gjennom ordene.

La meg gi deg et enkelt eksempel.

For eksempel kan vi lese et nytt ord – «husbåt». Det visuelle inntrykket av bildet vi ser på papir kommer inn i korttidsminnet, og arbeidsminnet blir umiddelbart satt i gang.

Vi har tidligere lært hvordan ordene «hus» og «båt» høres ut. Vi henter det fra langtidsminnet og bruker kunnskapen til å lese ordet «husbåt.»

Som en dyslektisk person er det ikke noe annet med de forskjellige minnefunksjonene – verken arbeidsminnet, sammenlignet med mennesker som ikke har dysleksi.

Arbeidsminnet er imidlertid under press for personer med dysleksi fordi vi ikke kan huske noen kunnskap om lydene fra bokstavene i langtidsminnet. Vi må gå og finne hvert ord. Og husk både hvordan de ser ut og hvordan de blir uttalt.

Og hvis vi ikke har sett ordet før, er det ingen hjelp fra vårt langsiktige minne.

Det tillater ikke mye plass i arbeidsminnet for å forstå betydningen av teksten og parre den med andre typer kunnskap vi har lagret i langtidsminnet.

Noen undersøkelser viser at personer med dysleksi ofte blir utfordret med sitt arbeidsminne når det handler om lesing og staving.

Annen forskning viser at dyslektiske mennesker ikke har problemer med arbeidsminnet når det handler om visuell informasjon, for eksempel bilder.

Husk at denne artikkelen er basert på vitenskapelige artikler, men den dyslektiske hjernen blir fortsatt undersøkt slik at ny kunnskap kan oppstå i fremtiden.

Likevel er en grunnleggende forståelse av hvordan hjernen og minnet fungerer et grunnlag for barnet ditt til å innse at ingenting er galt. Barnets hjerne fungerer bare annerledes enn andre barn som ikke har dysleksi, og det er mulig å kompensere for det gjennom forskjellige områder i hjernen.

Videre kan IT-verktøy som recital avlaste hjernen når den leser, slik at den ikke trenger å bruke all sin energi på å huske både hvert ord og lyden. I stedet kan barnet fokusere på å forstå betydningen av teksten.