Leter du også etter de riktige verktøyene som kan få barnet til å gjøre leksene sine uten problemer?
Men hva fungerer egentlig best?
Det er et individuelt valg. Det er ingen løsning «one size fits all». Men … Du kan hjelpe barnet ditt å komme i gang med hjelpeteknologien når de passer til barnets behov.
Jeg opplever ofte foreldre (og besteforeldre) som ringer eller skriver for å få råd om hva den beste typen app eller program er for barnets datamaskin. «Jeg har søkt etter» gode apper for dyslektiske mennesker «, men hva er best?»
Svaret mitt er enkelt.
Uansett hva som passer ditt barn.
Ikke det som passer naboens dyslektiske barnebarn, bakelærlingen nede på det lokale bakeriet eller fetteren på videregående.
Jeg forstår det hvis du vil spørre andre hva de synes fungerer bra, men teknologien må passe til barnets behov og deres måte å jobbe med ord og bokstaver på.
Barnet mitt er dyslektisk
«Hva er dysleksi, og hva betyr det for barnet mitt?» Har du også søkt etter svar på det?
Forstå det dyslektiske barnet ditt
Det kan være utfordrende å være foreldre og hjelpe til med leksene uten å bli frustrert.
Den dyslektiske hjernen
Har du også lurt på om det er noe galt med det dyslektiske barns hjerne? Det er derfor hodet ikke kan forstå de irriterende bokstavene.
TEKNOLOGI ER SMART, MEN BARNETS BEHOV KOMMER FØRST
Jeg ser ofte velmenende foreldre som fokuserer på teknologi. “Dette er så smart. Det kan løse barnets problemer med lesing og staving. ”
Ja, teknologien er smart. Og ja, det kan hjelpe lesing og staving.
Men hvis barnets apper og programmer ikke passer dem, kommer ikke barnet ditt noe sted.
Det er som en gammel pick-up truck og en Ferrari. Mindretallet av mennesker vil investere i en lastebil hvis de må kjøre. Jeg ville personlig valgt Ferrari. Men hvis det er for hverdags kjøring utenfor byene, vil nok mange foretrekke en lastebil. Bilen må passe mine behov.
Derfor er anbefalingene mine til deg når du må hjelpe barnet ditt med hjelpemiddelteknologi som følger:
1 – Først av alt, se på barnets behov
Barnet ditt utvikler seg gjennom skoleårene. Barnet ditt trenger ikke de samme verktøyene hele tiden.
På barneskolen kan det dreie seg om å få tekster lest høyt i matte, mens det på ungdomsskolen handler om å ha et godt ordforslagsprogram som kan hjelpe til med lange og vanskelige ord i historien.
Derfor er det viktig å forstå barnets behov for de individuelle funksjonene angående de oppgavene barnet ditt har.
De fem funksjonene som kan oppfylle barnets behov er:
- Resitasjon
- OCR (optisk tegngjenkjenning)
- Ordforslag
- Tale til tekst
- Oversettelse
2 – Hjelp barnet ditt med å gjøre verktøyene meningsfylte
Jeg gjør ikke noe hvis det ikke gir mening for meg. Kanskje du har det på samme måte?
Ditt ordblind barn vil mest sannsynlig ikke bruke verktøyene hvis de ikke gir mening å bruke: “Hvorfor skal jeg bruke dem når ingen andre trenger det?”, “Jeg vil ikke bruke dem; det er en kjedelig stemme som leser høyt! ”
Det er individuelt hva som er fornuftig når det gjelder å bruke appene og verktøyene for dysleksikere.
Men mitt forslag til deg er at du enten jobber med å sjekke hvor mye tid barnet ditt sparer ved å bruke hjelpeteknologien.
Og kan derfor ha det gøy med andre ting enn lekser i løpet av ukedagene.
Eller du kan se at det blir lettere å løse oppgavene, slik at barnet ditt blir enda bedre fordi barnet ditt kan fokusere på oppgavens mål og ikke fokuserer på å lese og stave seg gjennom for eksempel et matteproblem. .
3 – Slipp ideen om at du skal være lærer eller IT-ekspert for å hjelpe barnet ditt
Du bør ikke fortvile hvis du ikke er lærer eller teknisk guru.
Det er ikke viktig for å hjelpe barnet ditt med å bruke apper og verktøy for dysleksikere.
I stedet bør du fokusere på barnets behov og hjelpe barnet ditt å se poenget med å bruke hjelpeteknologien.
Ofte kan for mye fokus på teknikken hindre foreldre i å tenke at de kan hjelpe barna sine. Men du skal ikke føle det slik.
Du kan alltid få hjelp med tekniske ting, og det er ikke din IT-kunnskap som får barnet til å bruke verktøyene.
I stedet er det din støtte som får barnet til å utforske dem. Du bør være foreldre først.
Min egen erfaring er at jeg er glad for at mamma ikke prøvde å være lærer.
Selvfølgelig hjalp hun med leksene mine (når jeg ikke prøvde å stikke av eller skape problemer), men hun sørget for at all tiden etter skolen ikke ble brukt med skolearbeid.
Hvis du fremdeles tror at du ikke er IT-ekspert og vil gjøre ting verre, kan jeg si at jeg ofte ser at barna blir deres egne eksperter.
Hvis barnet ditt ikke er der ennå, vil skolen eller leverandøren av verktøyene kunne hjelpe deg med de tekniske tingene.
Å akseptere dysleksi
Finner barnet ditt det også vanskelig å snakke om tankene og følelsene når bokstavene erter dem?
Motivasjon for å lese
Vil du også motivere barnet ditt til å lese mer? Og er det vanskelig å finne riktig “gulrot”?
Læringsstiler som en dyslektisk person
Mange mener at en dyslektisk person har flere vanskeligheter med å lære og færre muligheter for videreutdanning. Men det er ikke sant …
JEG SÅ FØRST IDEEN TIL ASSISTIV TEKNOLOGI NÅR …
I løpet av skoleårene brukte jeg absolutt ikke appene og verktøyene for dyslektikere, selv om jeg hadde min egen datamaskin med alt jeg trengte.
Hvorfor skulle jeg? Jeg følte meg annerledes da jeg måtte ta frem datamaskinen, og jeg syntes hjelpeprogrammene var vanskelige å bruke eller sa at de var ødelagte.
Den siste biten var vanligvis en unnskyldning for de voksne, så jeg slapp å bruke dem.
Og de voksne falt alltid for det til slutt.
Jeg bygde opp en massiv vegg foran verktøyene, så de var ikke for meg. Imidlertid fant jeg mange andre måter rundt utfordringene.
Da vi hadde gruppearbeid, tilbød jeg meg å gjøre andre ting enn å skrive, og jeg var aktiv med å komme med ideer for å løse utfordringene læreren presenterte for oss. Det viser seg at jeg har trent en mer kreativ, utviklende side enn mange av klassekameratene mine. Så det har ikke vært så ille.
Men i dag vet jeg at hvis jeg hadde brukt programmene på ungdomsskolen, hadde jeg hatt lettere for å skrive essays senere i utdannelsen, slik at jeg ikke ville være avhengig av andre.
Jeg skulle ønske jeg hadde gjort det.
Men jeg så først poenget med hjelpemiddelteknologien da jeg var 28.
Jeg begynte å bruke dem altfor sent.
Mange ting kunne vært lettere i skolen.
Derfor håper jeg barnet ditt vil bruke appene og verktøyene nå, slik at de kan dra nytte av dem i løpet av skoleåret, og du får mer tid til å ha det gøy etter leksene i løpet av ukedagene.
Jesper Sehested
Dysleksiker, forfatter, foredragsholder og mentor